Kampanjebilde

Butikk
   Butikk
   Vis handlevogn

Spill
   Finn spill
   Anmeldelser
   Multimedia

Diverse
   Nyheter
   Artikler
   Blogger
   Statistikk

Hvordan forklare spill?
Publisert: 28.06.2010

Vi hadde gleden av å spille brettspill på en korpsfestival for et par uker siden. På festivalen var det 700-800 ivrige korpsbarn. Det var flere aktiviteter samtidig. Men siden det regnet og brettspilling var den eneste aktiviteten innendørs, så kom det svært mange til oss. Vi hadde med oss spillene til Nykirke Brettspill. Siden vi har valgt ut spillene, var det mange og gode spill (les: spill ingen andre på festivalen har hørt om).

Og da meldte behovet seg akutt: Hvordan forklarer man regler effektivt og fort?

Vi lærte kjapt flere ting:

  • Folk flest spiller lite brettspill (dette visste vi for så vidt fra før, - men det byr på en del utfordringer for oss som skal forklare spillene)
  • Ludo, Rummikub og evt. kinasjakk er viktige å ha med enten vi liker det eller ei, - det er nemlig slike spill folk kjenner igjen og kan spille uten veiledning
  • For barn er det viktigste hvem som er startspiller! Før de får avklart hvem som er startspiller, får de ikke med seg noe av det du sier.
  • Vær engasjert! (Egentlig ikke så vanskelig når man har med brettspill å gjøre...)

Mer eller mindre bevisst brukte jeg dessuten samme fremgangsmåte hver gang når jeg forklarte:

  1. "Hvem er yngst?" Den yngste er startspiller, - kanskje urettferdig. Men ved å skjære gjennom slik, kommer vi i gang raskere.
  2. "Dette er brettet" Still opp spillet, mens man raskt forklarer hva som er hva helt overfladisk.
  3. "Nå begynner vi" Begynn spillet. Barn har ikke tålmodighet til å høre på regler i forkant av spillet.
  4. "Nå er det din tur og da må du..." Spill en runde der man forklarer det enkelte barn hva som skjer. Da får de det lettere og raskere med seg. Hopp over detaljer og smarte trekk.
  5. "Nå er det din tur. Hva vil du gjøre?" Spill en runde der man guider. La barna regne ut poeng o.l. selv. Gi evt. hing om smarte trekk.
  6. "Husk at..." Først nå kan man forklare detaljer og mer spesifikt hva målet med spillet er.
  7. Observer i en runde hvis nødvendig.
  8. Stikk innom gruppen senere for å se hvordan det går.

Kunsten er å være så grundig at barna forstår spillet, samtidig som man er så effektiv at barna ikke mister interessen.

Men det gleder ens hjerte når samme guttegjengen sitter med Cash&Guns i to timer i strekk bare fordi du brukte noen effektive minutter sammen med dem på å rane alle bankene i regionen....

Karina


kommentarer
pocoloco, 28.06.2010 21:41
Kjempebra huskeliste!

Jeg spilte spill med barn på NSD 2009 (Nasjonal Spilldag) og kjenner meg igjen i denne beskrivelsen. Barna var utålmodige og ville komme raskt i gang, så jeg skjønte raskt at jeg bare måtte kjøre i gang spillet og ta resten fra der. Startspillerproblemet var ikke like viktig siden vi benyttet oss av spill som Zak Pak og Ubongo. I tillegg er det viktig at spillene går raskt nok unna til at man kan ta minst én revansjesrunde!

Utfordringen er faktisk større til hvordan man kan få med seg besteforeldre, foreldre og barnepassere på å spille videre sammen med barna, siden mange voksne mangler engasjement når det kommer til brettspill. Det er trist at enkelte bare ser på brettspilling som "lek" og at de derfor ikke forsøker å forstå hva som foregår. Dessverre har brettspill lav status blant enkelte.

Kim


nilshakon, 29.06.2010 09:30
Veldig bra liste, dette. Jeg har stadig besøk fra sfo'er og barnehager, og dessuten har flere klasser hatt spillekvelder her. Hovedproblemet mitt har vært at barna blir så ivrige på å prøve nye ting hele tiden at de aldri får ro på seg til å spille et spill til de kan det ordentlig. De blir vel litt ekstra yre av å sitte blant alle spillene, omtrent som med sukker!

Men alfa og omega, særlig med de yngste barna, altså 6-8 år, er at de har en voksenperson hos seg til å mekle og få fortgang i spillet hvis noen surrer. Barn har jo så forskjellig evne til å konsentrere seg, og det finnes en del som må gjetes gjennom. Heldigvis blir de markant bedre når de fyller 7-8 år, dvs gått på skole i minst ett år.

Jeg jobber jo også som lærer i videregående, og det er morsomt å se hvor forskjellig vi er skrudd sammen når det gjelder innlæring av regler (eller all annen teori, forsåvidt). Noen av oss er gode på å lære gjennom å lytte eller se, andre (de fleste av oss!) må få det opp i hendene. Og det har ikke noe med modenhet å gjøre, vi er bare forskjellige. Jeg tilhører den typen som aller helst vil komme fort i gang, heller kjøre en eksempelrunde hvor vi gjør alle de feilene vi kan, før vi begynner spillet på ordentlig. Sitte og høre på - blæh - da melder jeg meg fort ut. Akkurat som en gira sjuåring!

Så når jeg skal forklare spill, så forsøker jeg å si bare tre-fire setninger om hvordan man vinner og hva som er "bakgrunnen", deretter forsøker jeg å spille en runde mens jeg forklarer. Da føler de andre spillerne seg litt "fjernstyrt" av meg, men det funker! Unntaket er de gode lytterne, (som anlagsvis utgjør 20% av befolkningen) som gjerne vil vite alt før de rører en brkke. Der blir behovet for kontroll viktigere enn behovet for å teste ut.


Didymas, 30.06.2010 21:10
Hvis folk tror at brettspill=ludo/monopol/stigespillet, så forstår jeg at de "vokser fra brettspill" og gir brettspill lav status. Men siden brettspill er så mye, mye mer enn ludo, monopol og stigespillet, så bygger det hele bare på en gammel missforståelse. Og det gir litt utfordringer.

Senest i går fortalte jeg på jobb at jeg hadde vært på brettspillparty (Gigamic-spill). Og at det var kjempekjekt. Mine kollegaer lo og trodde jeg hadde gått helt i barndommen. Det var liksom latterlig å like brettspill i voksen alder. De vet ikke hva de går glipp av!

Folk er definitivt skrudd sammen forskjellig. Noen vil komme igang med en gang, andre vil ha styring på hele spillet før de spiller. Noen vil ha tunge spill, andre lette. Noen vil ha langdryge spill, andre kjappe. Osv.

Og nettopp derfor er jo brettspill genialt! Her kan vi inne alle varianter! :-)

Karina


sveinmain, 01.07.2010 00:00
Enkle lettlærte spill er ofte det beste i slike sammenhenger! Og har spillet en historie, så må ikke den glemmes eller gjemmes. Jeg synes historien bak spillet alt for sjelden kommer frem. Glemmer en den blir spillet ofte alt for mekanisk, og en mister mye av hva spillet faktisk prøver å fortelle oss. Derfor må de som spiller minnes på historien, da blir innlevelsen mye, mye større og spillgleden likeså!

nilshakon, 01.07.2010 12:57
Helt enig! Temaet er viktig. Ikke bare gir det en overbygning, men vil i mange tilfeller også hjelpe i innlæringen av reglene. "Tenk dere at dere bestyrer en saftbod på Helsinkis torg under OL i 1952...", "Tenk dere at dere befinner dere på Orientekspressen blant fiffen på 1920-tallet...", "Se for dere at dere er detektiver i en Blade Runner-aktig verden, og må reise frem og tilbake mellom åstedene og Månen (!) for å komme videre med saken...".

Stemningen er alfa og omega, og viktigere enn hvem som vinner.

Ny kommentar
(Krever innlogging)